Fjerde operasjon ble gjennomført nå mandag som var, 13.mai. Det var en stor operasjon der kirurgen skar ut en "flik" av pannen min, med bredde ca 4 cm, og lengde tilsvarende nesens opprinnelige lengde, og brettet denne ned i en "sving" slik at nesen ble dekket, og sydde så denne hudlappen fast langs nesens sidekanter og foran. Med hull til nesebor selvsagt.

Nå er kluet å få denne lappen til å LEVE mens den gror fast og det gror inn blodårer fra sidekantene. Og det får man til ved å la den "henge" i folden som utgjør "svingen". I denne folden går det en stor blodåre som forsyner lappen. Denne blodåren har tidligere forsynt pannen.
Pannen ble dekket ved at kirurgen strippet løs mer hud på hver side av den delen som ble "skåret ut", løsnet beinhinna, og snitta opp det som var igjen av pannemuskelen (det meste av denne muskelen ligger nå "fritt i luften" i den folden som svinger ned over nesen). Deretter snurpet han hardt sammen den huden som var tilgjengelig i ansiktet og sydde sammen. Resultatet ble en veldig stram hud i panne og tinning; jeg trenger garantert ALDRI ansiktsløft -og "bi-effekten" av dette er at selv om jeg blir 100 år får jeg neppe særlig med rynker….
En annen bieffekt var smerter. De første tre dagene etter operasjonen lå jeg bare og skrek etter smertestillende, orket ikke bevege meg, greidde ikke spise eller drikke og lurte på hvorfor i alle dager jeg hadde gjort dette - der og da føltes det bedre med kreft og tanken på å la ansiktet bli gradvis oppspist. Fjerde dagen "våknet" jeg opp, dånte av et par ganger men kom meg deretter såpass at det eneste jeg ville var å dra hjem. Og så snart jeg greidde å stelle denne "svingen" selv, fikk jeg dra.
For hudlappen der muskelen ligger åpent i dagen, må ikke tørke ut. For da dør blodåren som holder liv i den. Så hver dag må jeg surre vaselinkompresser rundt hudfolden der den ligger eksponert mellom øynene. En seanse i seg selv siden dette må gjøres sterilt. Men det går. Fordi jeg VIL.
Vel hjemme med ettermiddagstoget i går kveld fikk jeg verdens beste hjemkomst av mann og barn og Easy. Og i dag tidlig stod jeg opp, stelte meg og tok med Easy ut på en kort gårtur til elven her. DET var mer slitsomt enn jeg hadde trodd og jeg innser at den fysiske formen min er helt elendig nå. Den korte turen var nok til at jeg ble kvalm, kaldvsett og fikk høy puls. Så jeg må ta dette fysiske veldig gradvis.
Neste operasjon blir om ca 2 − 3 uker, og den sjette operasjonen om ca 5 − 7 uker. I mellomtiden bor jeg hjemme. Det føles mye bedre enn pasienthotell eller firmannsrom på sykehus.
På bildet (som er "pyntet" litt på siden enkelte har mer sarte mager enn andre) ser du "svingen" mellom øynene og vaslin-bandasjen som er stappet gjennom denne for å holde den fuktig på undersiden.